Frankrike stemmer i dag – og bankene forbereder seg på en megakrise

Merkur Frankrike stemmer i dag – og bankene forbereder seg på en megakrise 1 time • 3 minutter lesetid Finansmarkedene slår alarm ECB har et instrument i ermet dersom Frankrike glir inn i en finanskrise etter dagens valg. Men vil det virkelig bli brukt hvis finansmarkedene snur seg mot Frankrike? Paris – Ordene «Because it's France» ble brukt av Jean-Claude Juncker, daværende president for EU-kommisjonen, i 2016 for å rettferdiggjøre Brussels beslutning om igjen å gi Frankrike lempelse for budsjettregler. Men denne mildheten kan endre seg dersom nyvalg i Frankrike 30. juni produserer en euroskeptisk, høyreekstrem regjering. Eksperter frykter at en slik konfrontasjon med Brussel kan destabilisere hele pengeunionen og svekke euroen. Bruno Le Maire, Frankrikes finansminister, advarer til og med om en mulig finanskrise i kjølvannet av nyvalg. Banker advarer om eurokrise etter det franske valget i 2024 Risikoen for franske statsobligasjoner øker, slik Thomas Gitzel, sjeføkonom i Liechtenstein-baserte VP Bank, forklarer: «Usikkerheten på finansmarkedene har økt, som man kan se av eurokursen og risikopremiene på fransk stat. obligasjoner." Etter kunngjøringen av nyvalg steg risikopremiene (spreadene) på franske statsobligasjoner med opptil 30 basispunkter sammenlignet med tyske føderale obligasjoner med en løpetid på 10 år. "Spreadene har nådd sitt høyeste nivå siden den europeiske gjeldskrisen i 2011." Det høyreekstreme partiet Rassemblement National (RN), ledet av Marine Le Pen, har lovet å holde seg til EU-reglene fastsatt i stabilitets- og vekstpakten. Men det er fortsatt uklart om de dyre utgiftsplanene kan finansieres uten å bryte EUs gjeldsregler. Det er også et spørsmål om den europeiske sentralbanken (ECB) må gripe inn dersom finansmarkedene snur seg mot Frankrike. Holger Schmieding, sjeføkonom i Berenberg Bank, advarer mot dette scenariet: "Hvis et land bare kan ignorere reglene og få hjelp fra sentralbanken, vil det oppstå mange tvil om euroens fremtidige verdi og sammenheng." ECB forbereder seg på reaksjon etter dagens valg i Frankrike ECB har et tidligere ubrukt obligasjonskjøpsinstrument kalt "Transmission Protection Instrument" (TPI) som kan brukes til å støtte individuelle land i nød. Med dette instrumentet kunne ECB støtte Frankrike gjennom målrettet kjøp av statsobligasjoner og forhindre at finansieringskostnadene til de enkelte eurostatene divergerer. Anvendelsen av TPI krever imidlertid at de berørte landene oppfyller EUs krav til nasjonale budsjetter. ECB-sjeføkonom Philip Lane sa til Reuters at bevegelsene i det franske obligasjonsmarkedet ikke virket «uordnet». Dette betyr at de ikke oppfyller ett av vilkårene for sentralbankintervensjon. Ewald Nowotny, et tidligere medlem av ECBs styrende råd fra Østerrike, kan imidlertid tenke seg at ECB vil gripe inn dersom situasjonen blir kritisk: «Det er selvsagt mulighet for at Frankfurt vil gripe inn dersom problemene med Frankrike har negative eksterne effekter på andre land. slik som Italia ville ha.» Macrons gjeldspolitikk kritisert: EU innleder sak mot Frankrike EU-kommisjonen planlegger rettergang mot Frankrike på grunn av landets høye gjeldsnivå. Sentristiske regjeringen under president Emmanuel Macron har så langt ikke klart å begrense den økende statsgjelden. EU-kommisjonen søker derfor for store underskuddssaker mot Frankrike, men også mot Italia og andre land. På slutten av denne prosessen kan det teoretisk sett bli bøter på milliarder. Gilles Moëc, sjeføkonom i AXA Group, bemerker: "Det faktum at Frankrike igjen trues med EUs straffesak for overdreven gjeld er en påminnelse om at landet ikke lenger har noe økonomisk spillerom." EU har lenge gitt lempelse til Frankrike, som har hatt store budsjetthull etter EU-reglene i 25 år. Troverdigheten til fransk finanspolitikk står derfor allerede på spill i møte med et mulig høyreskifte i Paris. For 2023 vil den nest største økonomien i eurosonen ha et underskudd på 5,5 prosent av den økonomiske produksjonen. Det er ventet en nedgang på 5,3 prosent i år. EU-gjeldsreglene gir imidlertid kun en øvre grense på tre prosent. To ratingbyråer har allerede nedgradert Frankrikes kredittverdighet. Jeromin Zettelmeyer, direktør for tankesmien Bruegel i Brussel, tror ikke at RNs tidligere retorikk peker mot en stor konfrontasjon med kommisjonen som kan utløse en finanskrise.