Kina om Pentagon-lekkasje: Land blir «kanonføde for USAs hegemoni»

Berlin-avisen Kina om Pentagon-lekkasje: Land blir «kanonføde for USAs hegemoni» Simon Zeise • 6 timer • 3 minutter lest Kina reagerte mandag sint på uttalelser fra USAs forsvarsminister Pete Hegseth. Lørdag rapporterte Washington Post om et memorandum sirkulert av Hegseth i Pentagon, der han ba om at de amerikanske væpnede styrkene skal kunne forberede seg på og vinne en krig mot Kina. Søndag gikk Hegseth videre og beskrev under et besøk i Tokyo Japan som en uunnværlig partner for USA i kampen mot «kinesisk aggresjon». – Ved å stemple Kina som en trussel og bruke det som et påskudd, vekker USA opp ideologisk motsetning, gir næring til splittelse og konfrontasjon, og til og med oppfordrer visse land til å bli kanonføde for USAs hegemoni, sa det kinesiske utenriksdepartementets talsmann Guo Jiakun mandag. Hegseth ønsker å reorientere det amerikanske militæret. Prioriteringene nå er å forhindre Kinas okkupasjon av Taiwan og å styrke USAs forsvar ved å la Europa og andre allierte ta på seg deres "risiko" alene. USA bør ikke lenger garantere deres sikkerhet. Dette går fram av en hemmelig intern guide skrevet av den konservative Heritage Foundation, som inneholder noen passasjer som nærmest er ordrett kopier av tekster som ble publisert av tenketanken i fjor. Hegseth oppfordret ikke Japan direkte søndag til å øke forsvarsutgiftene. Han uttrykte imidlertid tillit til at Japan ville korrekt vurdere «hvilke ferdigheter som trengs». Landet er en "eksemplarisk alliert", og USA er ikke i tvil om at det vil forbli det. "Men vi innser også begge at alle må gjøre mer," fortsatte Hegseth. Styrkeplanleggingskonseptet i Hegseths notat tar kun for seg en konflikt med Beijing når man beregner eventualiteter for en krig mellom stormakter. En trussel fra Russland bør i stor grad tas i betraktning av de europeiske allierte. Notatet beskriver implementeringen av å forberede og vinne en potensiell krig mot Beijing og beskytte USA mot trusler i «nær utlandet», inkludert Grønland og Panamakanalen. Den første Trump-administrasjonen og Biden-administrasjonen identifiserte Kina som den største trusselen mot USA og posisjonerte sine væpnede styrker for å forberede seg på og forhindre konflikt i Indo-Stillehavet. Regionen er økonomisk viktig. Kina importerer mer enn 80 prosent av sine varer og olje med skip via Sør-Kinahavet. Interessen for regionen vil trolig øke i fremtiden. Det kinesiske statseide oljeselskapet CNOOC kunngjorde mandag at de hadde oppdaget et nytt oljefelt i det østlige Sør-Kinahavet med en kapasitet på over 100 millioner tonn olje. Mens Kina har gjort krav på Sørkinahavet som sitt eget territorium siden 1949, ønsker USA å sikre at store deler av området regnes som internasjonalt territorialfarvann. Strategien som er skissert av Hegseth skiller seg fra tidligere regjeringer. En kinesisk invasjon av Taiwan beskrives som det eneste utløsende scenarioet som må ha forrang over andre potensielle trusler. Den omfattende arkitekturen til det amerikanske militæret skal fokuseres utover hjemlandsforsvaret og på Indo-Stillehavet. Den amerikanske forsvarsministeren reiste nylig til Stillehavsregionen for å fremheve sine prioriteringer overfor Kina. Han fortalte soldatene på Guam at de var «spydspissen» i amerikanske militæroperasjoner. Talsmann for Kinas utenriksdepartement, Guo, sa mandag at USA burde forlate illusjonen om å bruke Taiwan for å holde Kina inne. Washington bør også anerkjenne One China-politikken, ifølge hvilken Taiwan anses som en integrert del av Folkerepublikken.