«Svinn» i Russland – Putin leder landet inn i en økonomi med knapphet

VERDEN «Svinn» i Russland – Putin leder landet inn i en økonomi med knapphet Thomas Mayer - 11 timer siden Konstellasjonen av en svak økonomi med økende inflasjon kjent fra 1970-tallet, som begrepet «stagflasjon» ble funnet for, ble skapt allerede under koronakrisen. Finanspolitisk støtte til samlet etterspørsel finansiert ved utstedelse av nye penger møtte begrenset tilbud og presset forbrukerprisene opp. Ukraina-krigen har nok en gang forsterket den «stagflasjonære» impulsen i Europa. Til sammenligning vil Russland sannsynligvis oppleve en enda mer dramatisk utvikling, som kan kalles «krymping». I 1973 utløste Yom Kippur-krigen og den tilhørende oljeembargoen fra arabiske land en eksplosjon i oljeprisen. Økningen i konsumprisene førte til en økning i lønningene, som drev prisene opp. Pris-lønn-pris-spiralen gjennom tiåret ville vært umulig hvis sentralbankene ikke hadde tillatt en enorm utvidelse av pengemengden. Selv i dag opplever vi en eksplosjon i råvareprisene, som fører til høyere konsumpriser. Lønningene stiger allerede i USA, og de europeiske standardlønningene vil snart følge. Som på 1970-tallet ignorerer pengepolitiske beslutningstakere fremveksten av et pengeoverheng. Siden 2015 har det nominelle bruttonasjonalproduktet (BNP) i euroområdet steget med 20 prosent, mens pengemengden M3, som Den europeiske sentralbanken (ECB) pleide å ta hensyn til, har steget med 45 prosent. Også i Russland er økonomien full av penger Hvis differansen ikke blir hamstret eller real BNP ikke vokser tilsvarende, vil overskuddspengene holde inflasjonen høy i lang tid. Men på sin nylige pressekonferanse sa ECB-president Christine Lagarde ingenting om utviklingen i pengemengden – og ingen ba om det. Også i Russland er økonomien full av penger. Real BNP har knapt vokst siden 2015, mens nominelt BNP har økt med 59 prosent på grunn av høy inflasjon. Siden pengemengden har økt med hele 135 prosent, er pengeoverhenget enda høyere enn i euroområdet. Mens staten var ganske sparsommelig, drev særlig vekst i krav på andre land og lån til private husholdninger frem pengeskapingen. Omvendt har kontanter i omløp og bankinnskudd fra investeringsselskaper økt enormt. Som følge av sanksjonene krymper den innenlandske produksjonen nå og mange importerte varer tilbys ikke lenger. Et sterkt redusert tilbud møter etterspørselen oppblåst av høye pengebeholdninger. Resultatet blir sannsynligvis galopperende inflasjon. Inflasjonen rammer de økonomisk svake og undergraver tilliten til statens penger og til syvende og sist til staten selv.Det kaller politikerne til handling. Prisene er begrenset – på energi i landet vårt og på brød i fattige land. Dette koster staten mye penger, som sentralbanken trykker fordi den ikke har egne reserver og for å unngå høyere renter. Inflasjonens svinghjul fortsetter å snu. Hvis det blir virkelig ille – og det kan være tilfellet i Russland – fryser staten alle priser. Det påløper da kostnader til vareanskaffelse i form av ventetider. President Putin drømmer om å gjenopplive det sovjetiske imperiet. Fra denne drømmen er det sannsynlig at bare gjenopprettingen av den sovjetiske mangeløkonomien vil lykkes. Thomas Mayer er grunnlegger av Flossbach von Storch Research Institute.