Tuesday, December 10, 2024
Tilbake til atomkraft? En studie viser hvor mye gjeninntreden vil koste Tyskland
Tilbake til atomkraft? En studie viser hvor mye gjeninntreden vil koste Tyskland
Neue Zürcher Zeitung Tyskland Tilbake til kjernekraft? En studie viser hvor mye gjeninntreden vil koste Tyskland Johannes C. Bockenheimer, Berlin • 17 timer • 3 minutter lesetid Brokdorf-atomkraftverket i Schleswig-Holstein ble stengt i 2021. Ifølge en studie ville en rask oppstart av reaktoren være teknisk mulig. Det var det verst tenkelige øyeblikket for exit: Da den tyske regjeringskoalisjonen tok de tre siste atomkraftverkene offline i april 2023, var landet midt i den største energikrisen i sin historie. Russlands angrep på Ukraina hadde drevet opp energiprisene, noe som ble følt av forbrukere og ikke minst industribedrifter. Men i Berlin holdt de seg fast: atomkraft? Nei takk. Tjue måneder senere er situasjonen fortsatt spent. Strømprisen for store industrikunder er nesten tredoblet siden 2021, til i underkant av 14 øre per kilowattime i dag. De gjenværende atomkraftverkene kan gi lindring i denne situasjonen. Investeringer på 20 milliarder euro nødvendig Det amerikanske konsulentselskapet Radiant Energy Group har nå regnet på hva en tilbakeføring til kjernekraft vil koste. Resultatet: Med investeringer på rundt 20 milliarder euro kan ni tyske reaktorer bringes tilbake på nett. Til sammenligning: Byggingen av LNG-infrastrukturen alene etter slutten av russiske gassleveranser kostet over 15 milliarder euro. Selskapet beregner at reaktorene kan generere et overskudd på over 100 milliarder euro i løpet av de neste tjue årene til en kraftkjøpspris på 100 euro per megawattime. Den viser også til et aktuelt eksempel fra USA: Programvareselskapet Microsoft signerte nylig en banebrytende avtale. Selskapet ønsker å betale mellom 110 og 115 amerikanske dollar per megawattime for å restarte atomkraftverket Three Mile Island i delstaten Pennsylvania. I følge studien kan tre reaktorer i Tyskland reaktiveres spesielt raskt. Brokdorf-ovnen i Schleswig-Holstein kan produsere strøm igjen allerede i slutten av 2025. Kraftverkene Emsland og Grohnde i Niedersachsen kan følge etter innen 2028. Seks flere reaktorer vil være i drift igjen innen 2032. Økonom oppfordrer til rettferdig risikofordeling Energiekspert Manuel Frondel fra RWI - Leibniz Institute for Economic Research ser også potensiale i en gjeninntreden. "Hvis du ønsker å oppnå klimamålene kostnadseffektivt, vil reaktivering av ni atomkraftverk absolutt være veldig nyttig, spesielt med en levetid på tjue år," sier han i et intervju med NZZ. Fra et økonomisk perspektiv vil reaktivering være spesielt gunstig fordi det da må importeres mindre strøm fra utlandet til høye priser om natten, fortsatte Frondel. Økonomen etterlyser imidlertid klare finansieringsregler. Kjernekraftmengdene bør auksjoneres ut, krever han, og inntektene skal gå inn i «fondet for finansiering av deponering av kjernefysisk avfall». Dette ville forhindre at samfunnet til syvende og sist bærer avhendingskostnadene mens private selskaper punget ut fortjenesten. Teknisk sett ville en omstart vært mulig, men ikke lett. Det er administrerende direktør i TÜV-foreningen, Joachim Bühler, overbevist om. Han mener at gjenstart av de tre atomkraftverkene som nylig ble stengt ville være "svært krevende med tanke på sikkerhet, men ikke umulig," som han sa til NZZ. Imidlertid er tid av essensen. Med hvert ytterligere demonteringstiltak blir reaktivering mer kompleks, advarer han. Etter hans vurdering må det planlegges minst tre år før de tre yngste reaktorene kan startes på nytt. Politikere har allerede avskrevet atomkraft Men folk i Berlin ønsker ikke å høre noe om slike hensyn. Atomkraft er en «død hest», uttalte forbundskansler Olaf Scholz kort tid etter atomutfasningen i fjor. Atomenergi er ikke konkurransedyktig, assisterte visekansler Robert Habeck. Forbundet er delt i saken. CDU-lederen og opposisjonslederen Friedrich Merz erklærte spørsmålet om atomenergi "avgjort" i begynnelsen av året. Energieksperter presenterte senere partiet et konseptpapir der de ba om en undersøkelse av recommissioning av reaktorer. Det skal også forskes på nye reaktorkonsepter. Nybygg er ikke nødvendig. FDP er mye mer åpen i debatten. "Hvis selskaper er villige til å investere i atomkraft uten subsidier, bør det ikke være noen ideologiske forbud mot å tenke," sier energipolitisk talsmann Lukas Köhler i et intervju med NZZ.