Gjesteartikkel av Ahmad Mansour - Absurd uvitenhet! Merkel ser ikke skylden på flyktninger, men på oss

Gjesteartikkel av Ahmad Mansour - Absurd uvitenhet! Merkel ser ikke skylden på flyktninger, men på oss FOKUS-online-Ahmad Mansour • 18 timer • 4 minutter lesetid 9. september 2015, Berlin: Kansler Angela Merkel (CDU) har selv fotografert med en flyktning for en selfie etter å ha besøkt et første mottak for asylsøkere. Selv tre år etter at hun forlot kanselliet, reflekterer ikke Angela Merkel kritisk over en av sine viktige avgjørelser. Hennes holdning til beslutningen om ikke å stenge grensene for flyktninger i 2015 har ikke endret seg. Selv når hun ser tilbake, tillater ikke Angela Merkel seg å tvile på datidens moralske dilemma. Det som er spesielt slående er deres forståelse av integrering som en forpliktelse på mottakersamfunnet. Forventningene til en dypere refleksjon rundt dette temaet var uansett ikke høye – og likevel er man fortsatt skuffet. Merkel, grensen og flyktningene Mer enn ni år har gått siden Merkel tok den historiske beslutningen om ikke å stenge grensene for flyktninger. Den gang var stemningen annerledes i Tyskland: tusenvis sto på togstasjoner med skilt som «Velkommen», kastet bamser og tilbød seg å følge flyktninger – til og med å ta dem inn i sine egne fire vegger. Tyskland ønsket å vise verden at det er et åpent, tolerant samfunn, klar til å ta ansvar og leve menneskeheten. Men mye har skjedd siden den gang. Mange av flyktningene har funnet et nytt hjem i Tyskland, men mange andre har kommet fysisk, men ikke følelsesmessig. Debattene om kriminalitet, de seksuelle overgrepene nyttårsaften 2015 i Köln, antisemittisme og islamisme har hatt stor innvirkning på offentlighetens oppfatning. Deportasjoner, grensekontroller, overveldede kommuner og minkende sosial aksept dominerer diskusjonen om migrasjon i dag. Tyskland er mer splittet enn noen gang Den første entusiasmen har snudd til desillusjon. Euforien og det kollektive engasjementet i 2015 har viket for dype sosiale splittelser. Når det gjelder spørsmålet om hvordan man skal håndtere migrasjon, er et Tyskland nå mer splittet enn noen gang. Virkeligheten har for lengst innhentet oss! At grådige, skruppelløse smuglere nå bestemmer hvem som får asyl her reiser spørsmål. Det er også problemet at identiteten til asylsøkere vanskelig kan avklares dersom pass og papirer mangler. Og de som virkelig trenger beskyttelse, spesielt kvinner og barn, har i dag liten sjanse til å nå Europa som asylsøkere. I dag vet vi at deportasjoner kun er mulig i begrenset grad og at mange i 2015 utnyttet den forvirrende, uklare situasjonen for å komme seg til Forbundsrepublikken fra trygge tredjeland. Tiltrukket av velstand, arbeid og velferdsstaten reiser mange mennesker fortsatt gjennom nabolandene. Rundt ti år senere er det krystallklart: Vi må se mye bedre og bestemme hvem, hvorfor og hvor som kommer inn i landet. Kriminalitetsstatistikken viser bekymringsfulle trender Varselssignalene har økt i årevis. Sikkerhetsorganene er også kritiske til vedtaket den gang. Når det kommer til migrasjonspolitikk, snakker politikere verden over om historiske feil som Tyskland har gjort siden 2015 og frem til i dag. Kriminalitetsstatistikken viser bekymringsfulle trender, samtidig som en subjektiv følelse av utrygghet vokser blant mange. Økningen i antisemittiske holdninger blant befolkningen er faktisk målbar, spesielt siden 7. oktober 2023. Skolene er overveldet og jødiske samfunn føler seg ikke lenger tilstrekkelig beskyttet. Dette går hånd i hånd med økningen i islamistisk radikalisering – også blant flyktninger: reelle problemer som må håndteres åpent. Å føre denne debatten rent moralsk, slik Merkel nå gjør med sin bok «Frihet» – svart og hvitt, godt og ondt – vil ikke bringe oss noen vei. Frykt og bekymringer må ikke være tabu. Det hjelper ikke å refleksivt anklage alle som kritiserer migrasjonspolitikken for «rasisme». Det krever mot fra alle demokrater å ta opp disse spørsmålene, også for å slutte å gjøre det lettere for høyreradikale krefter å reise seg. Fordi den målløsheten Merkel og hennes støttespillere har skapt ved å presentere hennes beslutning om migrasjon som ikke har noe alternativ, som det eneste moralske svaret, fører til radikalisering i samfunnet. Radikalisering som har blitt mer synlig for hver dag. Merkel: Integrering er majoritetssamfunnets ansvar På dette spørsmålet virker Merkel merkelig i går, som en som ble sittende fast i 2015 og ikke har fulgt den offentlige debatten i Tyskland de siste årene. I dag har deler av De Grønne og SPD passert dem på høyresiden i denne saken.